Jeg er for det meste selvlært som kunstner, men har gjennomført flere internettbaserte studieopplegg med undervisning av internasjonalt anerkjente kunstnere som fokuserer på moderne realisme og moderne abstrahert realisme, f.eks. Zoey Frank, Edmond Praybe, Quang Ho, Adam Clague, Rebecca Crowell, Will Kemp.

Jeg har vært representert ved tre av NFUKs juryerte årsutstillinger (Vestfossen Kunstlaboratorium oktober 2018, Hamar oktober 2019 og digital utstilling 2020).

Mitt prosjekt

Jeg har aldri noen spesifikk ide eller noe spesifikt budskap i tankene når jeg starter på et maleri; Jeg starter med å prøve å løse formelle problemer med komposisjon, valør, lys og skygge, linje og form, og tar det derfra. Jeg kan arbeide lenge med slike formelle elementer, da jeg fascineres av hvordan disse elementene spiller sammen og utvikler seg og plutselig liksom stemmer, som når man lager en god saus; Den siste velplasserte skvetten med rødvin og fløte gjør at alt går opp i en «høyere enhet».

Av og til resulterer dette arbeidet i et bilde som er interessant å se på og som har noe ekstra. Sluttresultatet får ofte et preg av melankoli og nostalgi, så jeg antar man vil kunne si at dette er et ubevisst gjennomgangstema for meg.

Utgangspunktet for bildene er ofte kornete, gamle familiebilder i svart-hvitt eller fotoreferanser funnet her og der. Jeg blir ofte fascinert av slike gamle foto, da uskarpheten gir dem en egen tvetydighet og magi som stimulerer fantasien og gir rom for tolkning. Jeg bruker også ofte stillbilder fra filmer og TV-serier som utgangspunkt, da de ofte også kan vekke mange assosiasjoner og gir rom for mange tolkninger.

Selv om jeg ofte bruker gamle foto som utgangspunkt, tilstreber jeg tilføre noe mer enn det rent fotografiske innholdet og fange noe annet, noe som ofte gjenspeiler en grad av nostalgi og «fjernhet». Fortiden kan ikke gjenskapes, men i forsøket på å fange fortidens øyeblikk kan man kanskje klare å skape en annen, parallell virkelighet – en virkelighet med sin egen gyldighet.

Disse maleriene er ganske representative for hvordan jeg arbeider nå og det jeg ønsker å formidle. Jeg maler ofte mennesker, enten portretter eller personer plassert i omgivelser og rom og omgitt av gjenstander. Av og til maler jeg utelukkende rommene og gjenstandene – de er jo skapt av mennesker og forteller også noe om de menneskene som har vært der, så en rød tråd i bildene mine er at de alle forteller noe om mennesker og menneskeliv.

Menneskelivet er fullt av undre, men hvert levd øyeblikk er så forbigående og skjørt.