Jeg liker å kalle meg utprøvende kunstner fordi det er en kontinuerlig prosess å undersøke ny metodikk, nye uttrykk, kombinasjoner og materialer.

Å jobbe med flere kunstformer og uttrykk gir meg en frihetsfølelse og lek i skaperprosessen og utviklingen. Når jeg jobber med billedkunsten henter jeg ofte inspirasjon fra mellommenneskelige relasjoner -hvordan vi handler og samhandler. Stemningen kommer til uttrykk i fargepaletten og male- eller pennestrøket. Det raske og skisseaktige strøket avbrytes ofte med naturalistiske detaljer.

Også i skulpturen er det eksistensielle et tilbakevendende tema, men i en mer abstrakt form. Bevegelsen, egenskapene i materialet og matrialkombinasjonen skaper assosiasjonen. Gjenbruk av gammelt, rustent metall får et nytt og forlenget liv som skulptur.

Når jeg stiller ut i eget galleri (blikk galleri) har Telemarkskua en naturlig plass. Den vakre lille, utrydningstruede melkekua med messingknotter på hornene kaller fram gode minner fra barndommens somre.  Etter hvert har det blitt mange varianter av denne skjønnheten. Koldnålsraderingen av kua som gjentagende element, mens situasjonen og miljøet rundt gir stor plass til humor og sprelske innfall. Omtrent som kuslippet om våren!